Jeg var like ved å falle i søvn da jeg følte naturens kall under dynen. Halvt i svime stod jeg opp og vandret mot trappen som fører ned til stuen. I trappen er der ingen lys og etter å ha vært nære på å falle noen ganger har jeg lommelykten stående klar i toppen av trappen. Da jeg nærmet meg det ene vinduet i stuen  bestemte jeg meg for å la lommelykten bli stående der mens jeg gikk på toalettet. I det jeg satt fra meg lykten rettet det seg to blikk i min retning, jeg hadde nå fanget oppmerksomheten til to av nabojentene som var ute å nøt en sigarett i sene kveldstimer. 
Det skal sies at jeg kvapp noe og dekket meg til med hendene helt instingtivt. Men halvsvimet som jeg var lot jeg armen falle og snudde min bedre halvdel til dem og vandret  søvning inn på toalettet, det var da tross alt to jenter som stod der.



Vel inne på toalettet våknet jeg litt og tenkte så langt før jeg forlot det, at jeg dekket meg til med et håndkle før jeg gikk ut igjen. Det var jo ikke sikkert at de ønsket synet i reprise. Da jeg krysset stuegulvet, tildekket med det lille blå håndkle oppdaget jeg at det var kommet nytt audiens utenfor hos naboen. Da denne karen så meg gripe etter lykten, snudde han brått på foten og forsvant inn den hvite døren. "Sorry mate, the show is over." 
Tror jeg skal vente litt med å introdusere meg til naboene og heller invistere i noen gardiner stuevinduet.

Tove Viktoria